Guds ord i folkets hender

Prestene har ikke tid til å frekventere dette kronglete landskapet. Veiene snor seg som forlatte, gule bånd oppover fjellsidene. Regntiden vasker grusen vekk og lar stein ligge tilbake på stein. I hele den golde tørketiden ligger landskapet forlatt, spriker med tørre busker langs med veien. Man kan lure på om også Gud har hatt det for travelt til å stikke innom.

Men så siger salmesangen ut gjennom de åpne kirkedørene.

Folk har pynta seg og er klare. Nesten alle er her. Barna leker i skolegården, men snart skal de begynne med søndagsskolen. Når salmesangen begynner, kommer de siste tuslende. Salmesangen ledes av to forsangere som har teksten skrevet, de synger først, så gjentar menigheten. Det er ikke så vakkert, men det er til Guds ære.

image.php?id=1807Chiapas har mange kirker. Hver lille landsby har gjerne hver sin. Til denne kirken sogner det 16 husstander. Hver søndag fylles de slitte benkene. Hvis du ikke er der, vet alle det. Det holdes opprop. Alle tilstedeværende og ikke tilstedeværende krysses av på den lange lista. Der er hver og en over konfirmasjonsalder er skrevet ned.

Presten er skjelden her ute på landet, han kommer to-tre ganger i året for å gjøre unna dåp og bryllup. Resten av året leder landsbyfolket gudstjenesten selv. Da heter ikke gudstjenesten "misa" (=messe). Det er en "reflexion" (=reflektering) eller "lectura" (undervisning). Etter syndsbekjennelse og tekstlesning deles vi opp i tre grupper. En gruppeleder leser opp spørsmål til teksten som ble lest av den faste "animador" som leder gudstjenesten. Hver og en får sin tid til å svare. De snakker lavmælt og uten å se på hverandre, men alle svarer.

- Hva mente Jesus med det han sa til Peter?

Jeg skjønner jo snart at jeg har sovet meg gjennom tekstlesningen, men gjennom andres svar får jeg et visst bilde av teksten. - Veldig smart pedagogisk sett! Den norske kirke burde lære. Så sovner ikke folk. De vet de blir hørt i leksa etterpå. Etterpå gjennomgås svarene i plenum. Etter mer sang er det kunngjøringer. Det skal være dugnad i morgen, et kors skal støpes fast ved vanndammen.

Presten har ikke tid til å frekventere dette kronglete landskapet. Men Gud stikker innom. Og det er folket selv om tolker hans ord. Et byråkratisk-praktisk problem med for mange kirker og for få prester, gir tolkningen av Guds ord tilbake til folket. Siden det ikke kan stå en vigslet mann der oppe ved alterert og fortelle oss hva Gud mener, må vi finne det ut selv.

- Hva mente Jesus med det han sa til Peter?

Av Ellen Anne Teigen september 2001

Land